Her gis en oversikt over sameiets rutiner for ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet (HMS). Beboeres gjennomgang av disse rutinene er innledende del av den årlige HMS-runden, som styret initierer i november hvert år. Denne runden omfatter i tillegg

• Utfylling av HMS egenerklæring for egen bruksenhet (obligatorisk)

• Utfylling av avviksskjema (dersom aktuelt)

1 Generelt

1.1 Hensikt og ansvar

Det finnes mange myndighetskrav til HMS (se lovdata.no). Sameiets egne rutiner supplerer vedtekter og husordensregler, og skal sikre et trygt bomiljø og god forvaltning av gården.

HMS-arbeidet bygger på enkle risikovurderinger: Hva kan gå galt, hvordan forebygge, og hvordan begrense skade?

Rutinene gjennomgås årlig i forkant av HMS-runden og oppdateres ved behov, bl.a. i årsberetningen. Styret har ansvar for internkontroll, dokumentasjon og oppfølging. Nye styremedlemmer får innføring av styrets leder. HMS er fast tema i styremøter.

Årlig gjennomfører styret og vaktmester en systematisk sjekk med sjekkliste, og tiltak prioriteres. Styret skal også sikre at dugnadsarbeid utføres på en forsvarlig måte.

1.2 Varsling og beredskap

• Den som oppdager brann eller ulykke varsler straks brannvesen, politi, ambulanse og øvrige beboere.

• Gi førstehjelp ved personskade.

• Alvorlige skader meldes til styreleder.

• Brann/ulykker med elektrisk årsak meldes også til lokalt el-tilsyn (skjema på dsb.no).

• Styreleder registrerer skader og avvik.

• Viktige telefonnumre finnes på oppslag i oppgangene.

Branninnstruks

Ved alarm eller brann: Forlat bygget straks!

1. VARSLE – Aktiver melder, ring 110.

2. REDDE – Hjelp personer i fare.

3. SLUKKE – Slukk hvis det er trygt.

4. BEGRENSE – Lukk dører og vinduer.

5. EVAKUERE – Bruk rømningsvei, gå til sikkert sted.

Branninstruks henger på synlig sted ved inngang.

1.3 Opprettholdelse av skillet mellom brannceller

For å sikre vårt felles brannvern (både i fellesarealer og bruksenheter) er det avgjørende at skillet mellom brannceller opprettholdes. Følgende punkter må derfor overholdes:

Branndører (dører mellom brannceller)

Dørpumper:

Dersom du som sameier/leietaker, eller vaktmester, oppdager at selvlukkefunksjonen er frakoblet, ber vi om å:

• Forsøke å koble den tilbake selv.

• Hvis dette ikke er mulig, kontakte styret, som vil følge opp saken i samarbeid med vaktmester.

Egenskaper:
Montering av dører innenfor eller mot fellesarealer (for eksempel leilighetsdører i oppgangene) må kun utføres i styrets regi eller etter avtale med styret. Alle nye dører som monteres må oppfylle nødvendige branntekniske krav.

Branntetting ved kabelgjennomføringer

Arbeid med elanlegg og kabler i fellesarealer må kun utføres i styrets regi eller etter avtale med styret. Ved kabelgjennomføringer mellom brannceller (for eksempel hull mellom oppgang og leilighet) må det alltid sørges for branntetting utført av fagpersonell. Styret oppfordrer seksjonseiere til å minne elektrikere om dette ved arbeider inne i egen seksjon.

2 Fellesarealer og -anlegg

Se følgende sider, med HMS-relevant informasjon om og rutiner for fellesarealer og -anlegg:

• husordensreglene, med tilleggsinformasjon om avfallshåndtering (bruk av avfallsrommet)

• Slukkeutstyr i fellesarealer

• VVS-anlegg:

  • Skorsteiner

  • Sanitæranlegg (inkludert stoppekraner i fellesarealer, FSK)

• Elektroteknisk anlegg:

  • Elanlegg

  • Brannvarslingsanlegg

• HMS-relevante serviceavtaler, herunder skadedyrskontroll-, elektriker- og rørleggertjenester, samt drift av brannvarslingsanlegg. De to sistnevnte gjennomfører årlig kontroll av anlegget.

Styret skal ivareta brannsikkerhet i sameiets fellesareal.

2.1 Byggets tilstand, renhold, brøyting og strøing i fellesarealer

Se forpliktelser knyttet til vedlikehold og overvåkning av bygningsmassen i vedtektene og husordensreglene.

For øvrig gjelder:

• Vaktmester: Renhold av trapperom, gårdsplass, portrom og søppelrom. Trappevask utføres hver uke (vinter) / annenhver uke (sommer). Kontinuerlig/ved behov sørger styret/vaktmester for at fasadedeler, takstein og snø/is ikke faller ned fra fasade/tak. Ved snøfall og glatte forhold foretar vaktmestertjenesten nødvendig brøyting og strøing i bakgården, for å ivareta framkommelige veier og gangveier. 

• Dugnad: Vår- og høstdugnad (samt ved behov) inkluderer rydding av loft- og kjellerarealer.

2.3 Adgangskontroll

Porten skal alltid holdes låst. Porttelefon (Defigo AS) oppdateres med kontaktinfo fra seksjonsoversikten

Sameiere plikter, i henhold til vedtektene, å melde inn kontaktinformasjon til styret for både korttids- og langtidsleietakere.

3 Den enkelte bruksenhet

3.1 Egenkontroll

Det er seksjonseiers/beboers ansvar å gjennomføre årlig egenkontroll ved å fylle ut skjemaet som styret tilgjengeliggjør.

3.2 Kommunal godkjenning

Hver seksjonseier er selv ansvarlig for at bruk av egen seksjon er i samsvar med gjeldende regler og kommunale godkjenninger. Kommunens matrikkelrapport for gården viser registrert rominndeling i hver seksjon. Dersom det er avvik som kan ha betydning for sikkerhet, særlig når det gjelder rom brukt som soverom uten tilstrekkelig rømningsvei eller dagslys, oppfordres seksjonseier til å avklare dette med kommunen.

3.3 Egenberedskap

Hver beboer oppfordres til å sette seg inn i, samt følge, DSBs retningslinjer for egenberedskap som ligger her.

3.4 Stoppekran

Hver seksjonseier plikter å ha tilgjengelig stoppekran i egen bruksenhet (BSK) for å sikre at vannlekkasjer kan stoppes og arbeid kan utføres uten at vanntilførselen til hele oppgangen (felles stoppekran, FSK) må stenges av.

3.5 Elsikkerhet

Eier/bruker er ansvarlig for at det elektriske anlegget og utstyret i den enkelte seksjon til enhver tid er i orden.

3.6 Rømningsveier

Alle bruksenheter skal ha to uavhengige rømningsveier (TEK17 §11-13).

Kjenn til primær- og sekundærrømningsvei, og hold dem alltid frie for hindringer.

• Primær vei: Hovedinngang/trapperom.

• Sekundær vei: Vindu, balkong eller annen godkjent løsning (se seksjonslisten for oversikt).

Spesifikke løsninger:

• 1. • Loftsleiligheter (unntatt seksjon 23): via nabooppgang/bodareal.

     • Seksjon 23: via terrasse med brannvesenets stigebil.

     • 1.–2. etasje: vindu.

     • 3. etasje: vindu med stigebil.

3.7 Brannvern

Beboere er ansvarlig for brannsikkerhet i egen bolig. Dersom boligen er leid ut, er eieren ansvarlig for at brannvarslere og brannslokkingsutstyr er på plass i leiligheten, mens leietaker er ansvarlig for at varslere og utstyr holdes i stand og testes. Alle må sette seg inn i de krav som stilles til brannsikkerhet.

Ytterligere separate røykvarslere

I hver seksjon anbefales fellesanlegget supplert iht. DSBs retningslinjer:

"Sørg for god nok varsling

Rundt 500.000 nordmenn sover hver natt uten mulighet for å bli varslet ved brann. Enten fordi de ikke har en røykvarsler som virker, eller fordi den er plassert slik at de ikke hører den. Ved en boligbrann har du få minutter på deg til å komme deg ut. Plasser derfor røykvarslere slik at du hører det med en gang de begynner å pipe.

Oppfyll kravene til brannvarsling

Alle boliger skal ha brannalarmanlegg eller røykvarslere. Du må ha minst en røykvarsler i hver etasje. De skal være plassert slik at de kan oppdage og varsle om brann på kjøkken, i stua, sonen utenfor soverom og i sonen utenfor teknisk rom. Alarmen skal kunne høres tydelig på oppholdsrom og soverom, også når døren mellom rommene er lukket.

Ha røykvarsler på soverom

Hvis det begynner å brenne på et soverom, kan det ta lang tid før en røykvarsler utenfor rommet reagerer. Derfor bør du har røykvarslere på soverom.

Koble røykvarslerne sammen

Flere røykvarslere gir økt trygghet. Har du en bolig med mange rom eller flere etasjer bør du i tillegg koble røykvarslerne sammen (seriekoble). Dette virker slik at når en røykvarsler går et sted, så går alle røykvarslerne samtidig. Dette kan gi deg verdifull tid til å evakuere, for eksempel hvis en brann starter i kjelleren og du sover i andre etasje."

Krav til slokkeutstyr

Seksjonseier skal anskaffe og plassere pulverapparat, tilgjengelig i alle rom, samt følge opp dette utstyret slik:

• Årlig kontroll:

  • Test røykvarslere og sjekk at manometernålen står i grønt felt.

  • Vend apparatet for å unngå klumping.

  • Sjekk at splinten er på plass.

• Etter bruk skal apparatet fylles på eller byttes.

• Håndslokkere skal refylles/byttes hvert 5. år og uansett etter 10 år.

Restriksjoner for oppbevaring av brannfarlig vare

Maksimalt tillatt volum av brannfarlige varer i en boenhet er:

• Brannfarlig gass (kategori 1 og 2): Inntil 55 liter. Eksempler: LPG (propan/butan), LNG (flytende naturgass), CNG (komprimert naturgass), hydrogen, biogass og acetylen. Oppbevaring er ikke tillatt i kjeller eller på loft.

• Brannfarlig væske (kategori 1 og 2): Inntil 10 liter. Eksempler: metanol, etanol og bensin.

Mulighet for tilkopling av ildsted

Seksjonsoversikten inneholder en kollonne med informasjon om mulighet for ildsted i hver seksjon, basert på plasseringen av fyringsgodkjente skorsteiner (fellesanlegg).

Sunn fornuft ved åpen ild

Både sameiere og eventuelle leietakere skal føre nødvendig tilsyn og utvise sunn fornuft for å ivareta brannsikkerhet ved enhver bruk av peis/åpen ild/stearinlys.

3.8 Balkonger og takterrasser

Skader i forbindelse med våtrom og vannlekkasjer kan påføre sameiet store økonomiske utlegg. 

Sameiets balkonger/takterrasser er vist i seksjonsoversikten: Lenke 

Iht. vedtektene:  § 15 b)    "Balkongeier er ansvarlig for fremtidig vedlikehold av balkongen. Sluket må holdes rent, is- og snøfritt slik at det ikke samles vann på balkongene."

3.9 Våtrom

Feil og mangler i våtrom som den enkelte sameier har ansvar for, må snarest rettes opp. Mangler og feil som kan få betydning for øvrige beboere, må snarest varsles til styret.